John Andreas Savio ble født i Bugøyfjord i 1902. Foreldrene var Else F. Strimp og Per Johan Savio, begge fra kjente samiske slekter i Sør-Varanger. Faren hadde deltatt på sydpolekspedisjon fra 1889 til 1900 og under John Savios første leveår etablerte han seg med foretning på Kirkenes. Oppveksten ble likevel på morens hjemsted da begge foreldrene døde i 1905.
Bestefaren og bestemoren til John Savio, Josef og Sara Strimp, var velstående og drev handel ved utløpet av Klokkerelva i Bugøyfjord, endestasjonen for vinterveien fra Finland til Øst-Finnmark. Der hadde familien Strimp en forretning som omfattet import og eksport av varer, bakeri, tollstasjon, reindrift, gårdsdrift og fiskeri. John Savio vokste slik opp i et velstående hjem, med mange kontakter og forbindelser, og ble sendt videre på skole etter avsluttet folkeskole. I Oslo fikk han tuberkulose og avbrøt gymnaset. Han fortsatte likevel med tegneundervisning, og skal også ha fulgt en av Axel Revolds kunstklasser.
John Savios virke
Til sammen 151 motiv og versjoner av grafikk er i dag kjent. Av dette er kun noen få i linoleum, de fleste er utført i tresnitt. Da John Savio sjelden daterte sine arbeider, har dette vært gjort gjennom å se på reisevirksomheten og hvilke steder han har oppholdt seg på i perioder. Lofotmotivene kommer slik relativt sent i produksjonen, og i flere av motivene kommer dette tidlig fram. Teknikken er sikker og komposisjonen balansert, der hav, fjell og himmel er lagt lagvis og tydeliggjør spennet mellom elementene. I motivene fra Finnmark og reindriften er det større variasjon og deler av denne produksjonen spenner tydelig over en større tidsperiode. En serie med årstidene viser samme sikkerhet som de fra Lofoten. Det er også vanskelig å finne ut hvilke sted motivene er hentet fra. På vegetasjon og klesdrakt kan en likevel se at svært mange av bildene fra reindriften nettopp er fra hjemstedet i Sør-Varanger.
John Savio hadde en kort karriere. Han var 35 år da han døde i Oslo. Det er fortsatt mange usikre momenter knyttet til kunsten hans, av hans notater finnes det for eksempel kun to notatbøker. I 1930 deltok han imidlertid i en lengre debatt i en av lokalavisene i Kirkenes. Der debatterte han om et dikt som han mente latterliggjorde samene. Debatten viser at han var oppdatert på datidens debatt om rasetilhørighet, og at han hadde et bevisst forhold til sin egen samiske kultur og undertrykkelsen som fant sted, valgene av motiv fra reindriften har slik ikke vært tilfeldige. Motivkretsen blir av stor betydning, og miljøskilringer der han har valgt å vise boformer som gamme, lavvo, gårdstun og barn i lek kan også sees i den sammenheng.
